Suksessgrupper i Oslo legges ned

De siste årene har flere spesialenheter sett dagens lys i Oslo politidistrikt. Vinningsgruppen, Ransgruppa, Hatkrimgruppa, Åpne rus, Familievold – alle er de eksempler på ulike grupper eller avsnitt som har spesialisert seg på spesifikke kriminalitetsområder og har hatt suksess.

Men med reformen må også de ansatte i disse gruppene finne plass i ny organisering. Det er slutt på at spesialgruppene vil eksistere hver for seg, slik de har gjort fram til i dag.

Politimester Hans Sverre Sjøvold sier at de fortsatt vil satse på områdene, men at de ikke har fått egne navn i den nye strukturen, som følger av reformen. Men satsningene legges ikke ned, bedyrer han.

– Satsningene vil fortsette så lenge det er behov for dem. Spørsmålet er om det er behov for at de har en egen boks på organisasjonskartet, sier Sjøvold til Politiforum.

Frykter slutt på suksessen

Vinningsgruppen ved Sentrum politistasjon bidro til at antall lommetyverier ble halvert i årene fram mot 2014. Oslo hadde tidligere passert Berlin i antall lommetyverier. Ransgruppa i Oslo-politiet reduserte antallet ran kraftig i 2014. I dag skjer det svært få. Hatkrimgruppa bidro til en dobling i antall anmeldeler for hatkriminalitet i Oslo fra 2014 til 2015.

Senest forrige måned, kunne Politiforum fortelle historien om Familievoldsavsnittet på Stovner politistasjon. Nå deles avsnittet med dedikerte etterforskere og forebyggere opp, selv om de trolig er en del av nøkkelen til at det ikke har skjedd et eneste familiedrap i hovedstaden siden 2013.

Kort sagt: Gruppene har hatt suksess. Og tross Sjøvolds forsikringer om at gruppene ikke skal forsvinner, frykter flere Politiforum har vært i kontakt med at det blir vanskelig å ivareta kriminalitetsområdene.

Mange ildsjeler driver gruppene. Nå blir flere plassert på andre steder eller får tilleggsansvar.

Oppretter avsnitt for spesiell innsats

Politimester Sjøvold forklarer at gruppenes ansvar skal overføres til de nye driftsenhetene, de ulike politistasjonene, som skal få mer ansvar i nye Oslo politidistrikt. Det er foreslått tre geografiske driftsenheter i nye Oslo politidistrikt.

– Hvordan skal dere ivareta kompetansen på disse områdene når ansatte med spesiell kompetanse spres utover, poiltimester Sjøvold?

– På de nye geografiske driftsenhetene satser vi tungt på å styrke etterforskning og etterretning. Alle de ulike driftsenhetene skal ha et avsnitt for spesiell innsats, som skal kunne satse på og etablere prosjekter når vi ser at det blir behov for det på et spesielt kriminalitetsområde. Herfra kan man satse på lommetyveri, boliginnbrudd eller ran hvis det er behov for det. Vi kan ikke ha det sånn at vi må opprette en boks på organisasjonskartet hver gang vi skal satse på noe. Det kan virke kontraproduktivt når det kommer til arbeidsflyten på tvers i organisasjonen, sier Sjøvold.

I tillegg til avsnitt for spesiell innsats, skal de tre geografiske driftsenhetene i Oslo ha avsnitt for vold i nære relasjoner og seksuallovbrudd, økonomietterforskning og digitalt politiarbeid. I tillegg skal de ha flere avsnitt for lokal etterforskning, som også kan bidra på kriminalitetsområdene som tidligere har hatt egne grupper.

– Men disse gruppene har hatt ansvar for kriminalitetstypene i hele Oslo. Splittes ikke bare kompetansen og fagmiljøene opp når ansvaret skal tillegges de ulike driftsenhetene?

– Det bør være mulig å ivareta dette ansvaret i ny struktur også. Det kan jo dukke opp nye trender også, og da kan vi lage en «task force» som tar seg av det. Jeg forstår at det kan være skepsis, helt naturlig skepsis, til endringer i organisasjonen. Men vi må jobbe med eget tankesett. Det blir nå opp til lederne for de nye geografiske driftsenhetene å forme arbeidet. De kan bestemme om de vil ivareta oppgavene inne på hver enhet, om de skal samarbeide på tvers eller om ansvaret for en type kriminalitet i hele byen skal legges til en politistasjon.

Sjøvold sier imidlertid at organiseringen ikke er hugget i stein, og at han vil være åpen for å gjøre endringer i strukturen om distriktet erfarer at det blir nødvendig.

Mener nye arbeidsmåter vil styrke etterforskninga

Sjøvold får støtte av Erik Eriksen, som har ledet iverksettingen av politireformen i nye Oslo politidistrikt. Han forteller at distriktet vil styrke etterforskningen og etterretningen med ny organisering.

– Vi ser at det er vanskelig å kjenne seg igjen i en framtid man ikke kjenner. Og vi ser at ansatte som sammen har utført oppgaver både innen etterretning og etterforskning, føler at de blir splitta opp når vi nå rendyrker etterforskning og etterretning hver for seg, og de havner på ulike steder. Men vi gjør dette fordi vi tror det vil bli bedre å være etterforsker på denne måten. Tanken er å styrke etterforskningsmiljøene på hver av de geografiske driftsenhetene. Tidligere har det ikke vært populært å etterforske ute på politistasjonene. Nå vil vi at det skal bli ålreite steder å være etterforskere, vi skal bygge kompetanse på hver stasjon.

– Var de gamle gruppene dyre i drift?

– Det har ikke vært tvil om at de har krevd mannskaper, men utover det har de ikke vært dyrere enn andre enheter. Med ny organisering skal de geografiske driftsenhetene få større miljøer og kunne svare på trender, mens småsakene skal kvitteres ut av Felles straffesaksinntak. Det skal bli mer givende å jobbe som etterforskere ved driftsenhetene. Men det kan være at vi kanskje ikke har kommunisert ut hvordan det kan bli godt nok.

– Kanskje det er fordi hvordan ansvaret til de tidligere gruppene kan virke litt i det blå?

– Ja, men dette skal formes ute på politistasjonene. Lederne der skal forme hvordan satsningene skal ivaretas.