POLITISINNET

Å møte mennesker i psykose

Polititjenestepersoner kan komme i kontakt med mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Cirka fire prosent av befolkningen får en psykose i løpet av livet. Det kan være bra for politifolk å vite litt om hva psykose innebærer og hvordan man bør tilnærme seg en person med symptomer på psykose.

Publisert

For oss mennesker er det normalt å tidvis befinne seg i yttergrensen av spekteret fra det «normale» til det grensepsykotiske. Det er mange årsaker til at man kan havne i en tilstand som kan gi symptomer på psykose. For eksempel kan midlertidig mangel på søvn føre til hallusinasjoner, og stress og tankekjør som har bygget seg opp over tid kan påvirke vår kognitive normalfunksjon.

Det er imidlertid først når de psykotiske opplevelsene blir svært omfattende at det kan betegnes som en del av en psykoselidelse. Med omfattende så mener jeg at de fører til andre plager som det å isolere seg, at man blir initiativløs, får gjennomgående tankeforstyrrelser, depresjon og/ eller angst.

Flere kjennetegn

Schizofreni er en lidelse som medfører psykotiske symptomer. Det samme gjelder misbruk av rusmidler, bipolare lidelser, paranoide psykoser og alvorlig depresjon. Symptomene kan både ha en plutselig eller gradvis start. De gjør seg gjeldende først sent i ungdomsårene eller i tidlig voksen alder, men de kan også oppstå senere.

En psykoselidelse kjennetegnes gjerne ved at man får en endret væremåte. Man blir for eksempel passiv, og trekker seg følelsesmessig og sosialt tilbake fra venner og familie. Man kan få uvanlige forestillinger som andre opplever som rare eller urimelige. En sterk mistenksomhet til andre med en følelse av at man blir forfulgt eller at noen vil en vondt, er også vanlig. Sansemessige forandringer vil kunne oppleves, i form av at man hører stemmer eller ser ting som andre ikke ser.

Konsentrasjonsvansker kan gjøre seg gjeldene ved at man opplever tankekaos, at tankene stopper helt opp eller at de raser av gårde uten kontroll.

Et viktig moment i det å etablere en god kommunikasjonsplattform med en annen handler om å skape en form for relasjon basert på tillit og gjenkjennbar empati. Når man skal etablere en relasjon på kort tid med en person som opplever psykotiske symptomer, mener jeg det er viktig å ha et ekstra fokus på det nonverbale språket- både den andres og ditt eget.

Krevende kommunikasjonsform

Personens språk i en psykosetilstand kan være vanskelig for oss å forstå. Det kan inneholde egenkonstruerte ord og talen kan være usammenhengende. Ofte kommer det ikke godt nok frem hva personen egentlig forsøker å formidle. Man bør derfor være oppmerksomt til stede i samtalen og være på utkikk etter nonverbale tegn som kan si noe om hvordan personen har det eller hva det egentlig er de ønsker å formidle.

Symboler kan brukes av den andre for å formidle tanker og ønsker. Disse kan ha en større betydning enn det man umiddelbart tror. Som politimann bør man derfor forsøke å leve seg inn i og skaffe seg kunnskap om den andres situasjon for kunne tolke det nonverbale på en riktig måte. Dette er selvsagt utfordrende.

Måten vi selv formulerer oss på og våre ansiktsuttrykk kan bli tillagt en annen betydning enn det vi selv mente. Dette kan føre til at personen føler seg truet eller krenket. Så lenge man er klar over at kommunikasjonen kan foregå på et «annet nivå», så kan det hende vi får foten innenfor døren til den vi snakker med.

Dersom den andre, i sin kaotiske verden, får et inntrykk av at vi virkelig ønsker å forstå – da kan det første relasjonsfrøet være sådd.

Powered by Labrador CMS