Primære og sekundære følelser

Kort sagt kan man skille mellom primære og sekundære følelser. De primære følelsene er de som først dukker opp i deg. De skal fortelle deg noe om ditt behov i situasjonen du står i, for eksempel om du blir sint dersom noen tråkker over dine grenser og du får et behov for å si ifra. Sinnet hjelper deg med å beskytte det som er viktig for deg, ved at du gir omgivelsene dine beskjed om at strikken din er tøyd til det ytterste. I sin reneste form kan altså sinne være hjelpsom, og gi oss styrke og energi til å stå opp for oss selv eller noen vi er glade i.

Noen ganger kan det være sånn at vi ikke helt vet hva det er vi føler, eller at vi kjenner på noe som vi tidligere har blitt fortalt ikke er «lov» å føle. Det er da sekundærfølelsen slår inn – en følelsesmessig reaksjon på primærfølelsen.

Sinne er også ganske vanlig som en sekundærfølelse. Og det er her jeg vil at du skal følge litt ekstra godt med.

Sinne som kamuflasje

Sinne kan fungere som en kamuflasje for mer «sårbare» følelser, som for eksempel tristhet, frykt eller skam. Man ser tendenser til at særlig menn kan ha sinne som sekundærfølelse når man egentlig er lei seg. Andre kan vise sinne utad når man egentlig kjenner på skam, eller når man har blitt nedverdiget.

Dersom man har en person foran seg som utspiller et sekundært sinne kan man se variasjoner i uttrykk fra irritasjon til voldsomt raseri. Aggresjon er et ord man bruker dersom noen blir mer instrumentelle, altså at de bruker følelsen sinne til å bli en handling for å oppnå det de ønsker. Dette er ganske effektivt for å for eksempel skyve fokus bort fra en følelse av å være lei seg eller skamfull. En sint og aggressiv person blir ofte et blikkfang for mange da det er en følelse som er lett å kjenne igjen for de som iakttar.

Med dette i bakhodet, kan det for politibetjenten som står foran en tydelig sint person, være fornuftig å forsøke å analysere litt med tanke på hva som kan være årsaken til at personen fremstår så sinna. Er det noe som tilsier at personen egentlig kan være lamslått av sorg, eller at han eller hun egentlig «bare» er innmari redd?

Stå i følelsen

Forskning viser at det tar rundt 90 sekunder før sinte følelser avtar, så fremt de ikke får gode grunner til å opprettholdes. Sinne aktiverer faktisk fryktsenteret i hjernen. Når dette senteret er aktivert, er det også veldig vanskelig å tenke klart. Det kan være at de grunnleggende flukt/kjemp/frys-handlingene har tatt overhånd.

Med mindre du som ordensmakt umiddelbart er nødt til å fysisk gripe inn for å hindre skade på person eller eiendom – se om du klarer å stå litt i følelsen til den andre. Forsøk å se bak det umiddelbare. Dersom de 90 sekundene får lov til å brenne ut av seg selv uten noe tilførsel av bensin på bålet, kan det hende at det sekundære affektive man i utgangspunktet ser, endres til noe sårbart, nært og primært. Og da, nettopp da, har man en gyllen inngang til å kunne skape en sårt tiltrengt relasjon på kortest mulig tid.

Dersom det nære og primære oppfattes, rommes og gis tilbake, vil den andre kunne få en følelse av å bli sett og hørt. Og det å bli sett og hørt er et grunnleggende behov for oss alle. Enten vi er sinte, lei oss eller skamfulle.

Les flere innlegg i spalten Politisinnet her.