Regjeringsskifte kan gi omkamp om omstridt særaldersgrense-vedtak

Den 7. juni vedtok Stortinget, med åtte stemmers overvekt, å fjerne plikten til å gå av ved oppnådd særaldersgrense. Vedtaket, som blant annet rammer polititjenestemenn og -kvinner, opprører fagforeningene.

– Her har arbeidsgiversiden brutt pensjonsavtalen og kjørt et sololøp uten å involvere partene i arbeidslivet. Det er alvorlig. Regjeringen har dessuten vært ekstremt travle. Mye tyder på at de har hatt et behov for å få dette gjennom før stortingsvalget 13. september, sier Sigve Bolstad, leder for Politiets Fellesforbund (PF).

– En avvikling

Voteringsoversikten fra Stortinget viser også at vedtaket fikk klart mest støtte fra dagens regjeringspartier og samarbeidspartier. 42 av de 47 stortingsrepresentantene som sikret et flertall for å fjerne plikten til å fratre, kommer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF. Samtidig kom 37 av de 39 nei-stemmene fra opposisjonskameratene Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt.

I stortingsdebatten gjorde Arbeiderpartiets Lise Christoffersen det klart at «blir det regjeringsskifte, skal vi sørge for å endre den saken så fort som overhodet mulig». PF-lederen setter nå sin lit til at en eventuell ny regjering kan komme til å reversere vedtaket.

– Det håper vi inderlig. Flere partier er tydelige på at dette vedtaket er problematisk. Vi opplever at Arbeiderpartiet er tydelige på at de ønsker å reversere vedtaket dersom de kommer til makta. Så i denne saken håper vi at andre partier kommer til makta og skal bestemme, sier Bolstad.

– Hvorfor mener PF at denne lovendringen er problematisk?

– Dette betyr i realiteten en avvikling av særaldersgrensene. Da vi framforhandlet pensjonsavtalen i mars 2018, var partene enige om at vi skulle utsette forhandlingene knyttet til særaldersgrensen, og komme tilbake til en ny forhandlingsrunde hvor vi skulle være likeverdige parter. Vi gjorde et forsøk for en tid tilbake, men det endte i brudd fordi arbeidsgiver la altfor lite penger på bordet, noe som ville gjort at man ikke ville ha hatt råd til å gå av på særaldersgrensen. Vi forlot hverandre da med en enighet om at begge parter kunne ta kontakt med hverandre ved en senere anledning, men siden har vi ikke hørt noen ting, svarer Bolstad.

Uenig statsråd

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er helt uenig med Bolstad.

– Det er helt feil, og det burde Bolstad vite. Særaldersgrensene er ikke endret. De står akkurat som i dag, alle kan gå av ved samme særaldersgrense og det påvirker ikke pensjonene overhodet. Hvis du vil fortsette, og fyller kravene i stillingen, får du en mulighet til det. Hvis ikke har du akkurat samme rett som tidligere til å gå av ved samme særaldersgrense som før, sier Isaksen.

Han peker på at vedtaket om å fjerne fratredelsesplikten gir den enkelte mulighet til å stå lengre i stilling med full lønn, og viser til at en politibetjent kan tape over 2 millioner kroner i lønn på å slutte ved 60 år, i stedet for å jobbe 10 år ekstra.

Statsråden avviser også at pensjonsavtalen har blitt brutt.

– Hverken pensjonsregler, aldersgrenser eller omfang av aldergrenser endres gjennom å oppheve plikten til å fratre. Loven vil tre i kraft 1. juli i år, uavhengig av den videre prosessen om å avtale pensjonsregler og eventuelle justeringer i aldersgrensene og hvem som skal omfattes av dem. Avtalen fra 3. mars 2018 sier at det skal utredes og avtales løsninger for personer som har særaldersgrense og opptjening i påslagsmodellen. Eventuelle endringer i aldersgrenser eller omfang skal avklares etter dette. Dette er et viktig arbeid som fortsatt ligger foran oss, og jeg ser fram til en god, grundig og konstruktiv dialog om dette, sier Isaksen.

Flere konsekvenser

PF-leder Bolstad understreker på sin side at hans fagforening aldri har stått steilt på at alt må fortsette å være slik det alltid har vært.

– Det er det vi blir møtt med. Vi ser imidlertid også at det er behov for endringer, men det må skje gjennom forhandlinger og som en del av partssamarbeidet. Istedenfor har arbeidsgiver nå brukt tid på å fjerne plikten til å gå av ved oppnådd særaldersgrense. Det er et vedtak som vil skape stor usikkerhet, mener Bolstad.

Han peker på flere konsekvenser som han sier ikke er godt nok utredet.

– Hva betyr egentlig dette vedtaket? Systemet med særalder er forutsigbart, men i og med at i ikke har landet en ny avtale for det, er det ingen som vet hvordan dette vedtaket slår ut. Og hvor godt forberedt er etaten på å få en ny aldersfordeling dersom flere står lenger i jobb? Vi mener den ikke er det. Politiet vil ha samme arbeidsoppgaver som de alltid har hatt, også om det blir en større overvekt av eldre arbeidstakere som krever tilrettelegging, sier PF-lederen.

Også økonomisk ser han store utfordringer for politiet. Med en allerede presset politiøkonomi tror Bolstad vedtaket kan få konsekvenser for rekrutteringen av nyutdannede.

– Vi ser allerede i dag at mange nyutdannede ikke får fast ansettelse. Hvordan denne balansen skal håndteres, er det ingen som har tenkt på, hevder han.

«Merkelig påstand»

Igjen er Isaksen uenig.

– Når det gjelder konsekvensene en noe eldre arbeidsstokk vil ha for politiet, vil jeg minne om at politiet er en stor etat med mange ulike arbeidsoppgaver. Jeg føler meg sikker på at etaten vil kunne håndtere dette på en utmerket måte, sier statsråden.

Bolstads frykt fot at fjerning av fratredelsesplikten kan få konsekvenser for rekrutteringen av nyutdannede, karakteriserer Isaksen som en «ganske merkelig påstand».

– Bolstad sa selv følgende til VG i 2013: «Vi må fjerne hindringene som gjør at dem som ønsker å fortsette ut over 60 år må gå kanossagang og søke om å fortsette, i stedet for som ellers i arbeidslivet, at man står i stillingen til man selv sier opp». Hvorfor Politiets fellesforbund som fagforening nå kjemper for at medlemmene skal tvinges til å slutte i arbeid og gå betydelig ned i inntekt 10 år før andre arbeidstakere, dersom de selv kan og vil fortsette i arbeid, sliter jeg med å forstå. Særlig når retten til å gå av beholdes.