Krevende selvbebreidelse

PSelvbebreiding og skyldfølelser kan gjøre seg til kjenne i oss politifolk også selv om vi i en situasjon har gjort alt vi kunne og rent rasjonelt sett ikke har noen grunn til å være selvkritiske.

Jeg vil gi deg noen råd om hvordan man kan minimere plagene slike prosesser kan føre med seg.

Vi mennesker har mange tanker om oss selv, hvem vi er og vårt eget liv. Dette er bra for vår psykiske helse og har en viktig funksjon for oss mennesker. Selvreflektering setter oss i stand til å forstå oss selv, hva som er våre motiver, hvilke følelser vi har, og hva slags muligheter vi har her i livet.

Denne mekanismen er adaptiv, altså at den har hatt stor betydning for vår arts overlevelse. Etter en spesiell situasjon vil vi i etterkant mentalt gå igjennom hendelsen for å prøve å finne ut om det er noe vi kunne ha gjort annerledes. Dette vil kunne gjøre oss i stand til å håndtere en lignende situasjon senere på en mer effektiv og bedre måte.

Selvrefleksjonen settes i gang uavhengig om det vi har vært gjennom gir grunnlag for at vi bør være selvkritiske eller ikke, fordi den skal sørge for at vi gjennom erfaring får et bredere handlingsrepertoar og dermed blir bedre rustet til å møte utfordrende situasjoner senere.

Negativ grubling

«Ruminering» har en del likhetstrekk med selvrefleksjon, men den gjør oss ikke noe godt og kan føre til selvbebreidelse. Slik grubling er en negativ form for selvransakelse som gjerne kommer snikende av seg selv. Den kan virke påtrengende ved at man går gjennom en negativ hendelse om og om igjen, med et sterkt ønske om at det skulle ha gått bedre.

Denne formen for tenking vil ofte forsterke det negative i en allerede vanskelig situasjon, i tillegg til at den er selvforsterkende; det føles riktig og viktig å dvele slik ved dine problemer når man først har begynt.

Det kan være veldig vanskelig å komme ut av denne tilstanden fordi den i virkeligheten ikke gir oss noen svar eller gjør oss beroliget.

Heldigvis kan man øve seg på å motstå strømmen av depressive grublerier og angstfylt bekymring.

Tenk litt over hvor mye tid du bruker på grublingen, og når på døgnet den er som verst. Forsøk å finne frem til hvilke fordeler og ulemper grublingen har for deg. Opplever du at disse negative tankene lar seg kontrollere?

Viktige motspørsmål

Når grublingen pågår som verst, kan du spørre deg selv om disse tankene er nyttige og hvor de eventuelt leder deg. Forsøk å få tak i om dette er noe du har vært gjennom mange ganger før, og kjenn ordentlig etter om de bidrar til å gjøre deg mindre eller mer bekymret.

Hvor lett var det for deg å påvirke det som skjedde? Rakk du å tenke noe før du handlet? Hvorfor handlet du som du gjorde? Kunne du vite hva som skulle skje på forhånd? Hva tenker du at du håndterte bra? Hva tror du en annen i ditt sted ville ha gjort? Ville du ha vært like kritisk mot en annen om han/hun gjorde det samme som deg?

Dette virker kanskje litt banalt, men når man blir fanget av tankene sine slik man gjerne blir ved ruminering, er det ikke så lett å komme på å stille seg slike spørsmål. Man er for opptatt med å kverne rundt det man prøver å finne en løsning på.

Derfor kan det være fint å kjenne til at slike «motspørsmål» kanskje får deg litt ut av balanse for et øyeblikk, slik at den onde sirkelen du er inne i får seg en liten dytt.

Etter dytten må nemlig tankene restarte for å begynne å gå i kjent bane igjen. Det er nettopp i denne lille fasen før restart at du kanskje får til å hente deg litt ut av grublingen og kan se deg selv fra siden.