Om stressreaksjoner etter vold eller trusler på jobb

Det er viktig at mennesker som har blitt utsatt for alvorlige hendelser kjenner til de mest vanlige reaksjonene som kan komme. Dette vil kunne gjøre det enklere å akseptere og prosessere det man kjenner på. Nær familie og kollegaer har også godt av å vite om dette, slik at man kan bistå en annen med å prosessere reaksjonene på en så god måte som mulig.

Uvirkelighet er gjerne en av de første reaksjonene som gjør seg gjeldende etter at man har blitt utsatt for alvorlige trusler eller en voldshendelse. Mange får en sterk følelse av tomhet, og det er vanskelig å ta inn over seg hva det er som egentlig har hendt. Man kan oppleve å gradvis ta inn over seg hendelsesforløpet, og det er ofte da de sterke reaksjonene kommer. Dette er en prosess som kan ta tid hos mange, og det er nettopp derfor det er viktig både for en selv og for de rundt en å vite litt om disse prosessene.

Nummenheten

Mange tenker, fornuftig nok, at det er viktig å stille opp for en venn eller kollega med én gang etter at noe alvorlig har hendt. Det sosiale og kollegiale nettverket mobiliserer og viser medfølelse i en intensiv periode. Dette er selvsagt viktig.

Samtidig ser man at denne mobiliseringen avtar etter en viss tid. Det er nettopp her jeg mener det er avgjørende å være observant på atferd og signaler hos den andre. Uvirkelighetsfølelsen i oss etter en hendelse kan gjøre at vi selv eller den vi ønsker å støtte kan oppfattes som relativt upåvirket.

Det å numme bort tanker og følelser kan faktisk for en kort periode være en god egenskap. Man mestrer hverdagen og får unnagjort konkrete oppgaver uten å bli overveldet og satt ut av sine følelser. Utfordringen får vi dersom en slik nummenhet vedvarer.

Når nummenheten forhåpentligvis etterhvert begynner å slippe taket og man blir nødt til å fronte følelsene som medfølger, kan det for noen bli nesten umulig å få tankene bort fra hendelsen. Man kan oppleve kroppslige reaksjoner som rastløshet, søvnvansker, irritabilitet, grubling, skvettenhet, skjelvinger, svetting, svimmelhet eller spenninger i kroppen.

Vær tilgjengelig

Som kollega og/eller nærmeste leder er det viktig å være raus med disse reaksjonene, og være klar over at det ikke finnes noen regel for når de inntreffer. De kan komme tidlig eller de kan komme senere. Man bør vise forståelse for det kollegaen gjennomgår, og uttrykke at man evner å stå i dette sammen med den andre.

I stedet for å ha for mye fokus på å skulle si de rette tingene, kan man heller tilstrebe å være tilgjengelig og til stede. Spør om kollegaen vil bli med på en kaffe i parken eller slå av en prat på piketten.

Behovet for isolasjon kan bli en utfordring for den som er rammet. Man tror at det er tryggest å holde seg for seg selv for å ikke bli minnet på noe av det som har skjedd. Slik unngåelsesatferd kan som nevnt vise seg gjennom både atferd og forhold til følelser.

Vi ønsker alle å være en god kollega og en god politibetjent. Dette innebærer blant annet at man viser at man bryr seg og tar egne og andres følelser på alvor.