«Hvorfor lykkes ikke politiet i større grad med innbygger-involvering?»

Politiet står overfor stadig mer komplekse oppgaver, knyttet til både internasjonale trender, sikkerhetspolitiske endringer og kriminalitetsutvikling. 

Teknologisk utvikling er også en viktig faktor, og manglende digitalisering i politiet gjør det vanskelig å holde følge.

Sammenholdt med kapasitetsutfordringer og en tidvis krevende økonomi, må politiet derfor ta i bruk ny kunnskap og nye arbeidsmetoder for å levere godt nok på samfunnsoppdraget. 

Økt involvering av innbyggerne i et samskapingsperspektiv er et eksempel på dette.

Innbyggere i sentrum

En tydelig føring i politiets kanalstrategi er at politiet skal sette innbyggerne i sentrum, og sørge for mer involvering fra innbyggerne gjennom gode samskapingsprosesser.

Vi har i vår masteroppgave forsøkt å identifisere de viktigste barrierene for slike samskapingsprosesser. 

Våre funn peker særlig på ressursmangel, politisk detaljstyring samt utfordringer knyttet til enkelte kulturelle og strukturelle trekk ved etaten.

Vi presiserer at vi har gjennomført en kvalitativ studie med ledere i Vest og Innlandet politidistrikt, og at våre funn derfor ikke kan generaliseres til overordnet nivå.

Kulturelle trekk

Politikulturen er mangfoldig og kompleks, og kan ikke defineres ved hjelp av forenklede perspektiver eller modeller. 

Vi ser at sentrale elementer som lojalitet og korpsånd kan være både en styrke og en svakhet.

Mens verdifellesskap kan legge til rette for samhold, trygghet og et godt arbeidsmiljø, kan konservatisme og endringsmotstand på den andre siden bidra til å hindre innovasjon.

Flere informanter peker på en rigid og konservativ politikultur, preget av arroganse og manglende vilje til å inkludere innbyggerne i større grad. 

Disse kulturelle trekkene fremstår som en klar barriere for innbyggerinvolvering.

Interne utfordringer

Vår undersøkelse viser også til en del interne utfordringer i politiet, blant annet manglende evne til læring, liten grad av ydmykhet i møte med kritikk samt en ytringskultur som til tider hindrer åpenhet. 

Sistnevnte har kommet til uttrykk blant annet gjennom flere varslingssaker, der ansatte som har utfordret etablerte normer har møtt motstand i egen organisasjon. 

Dette understreker behovet for en mer åpen og læringsorientert kultur.

Vi ser også at enkelte deler av politiets organisasjonskultur kan være preget av omkamper og overprøvinger av beslutninger som er fattet.

Samtidig vil vi understreke at det trekkes frem positive utviklingstrekk, der innbyggere og samarbeidspartnere i økende grad anerkjennes som likeverdige aktører, spesielt innen det forebyggende arbeidet.

Informantene beskriver også et forbedret samarbeid mellom politiet og andre aktører i et historisk perspektiv, der innbyggernes bidrag i større grad enn tidligere anerkjennes som verdifulle.

Konstitusjonelt særpreg

Våre funn tyder på at politiets særstilling som samfunnets legitime maktorgan bidrar til å hindre samskaping i seg selv, særlig innen områder som innebærer utøvelse av makt og sanksjonering. Dette fordi samskaping i stor grad fordrer frivillig deltakelse fra partene.

Informantene kunne for eksempel vanskelig se for seg samskaping med innbyggerne innen oppdragsløsningen av de politioperative oppgavene.

I denne forståelsen fant vi at potensialet for samskaping er størst i politiets forebyggende arbeid, der medvirkning i større grad baserer seg på frivillighet. 

Dette er interessant og til dels paradoksalt, i den grad politiets forebyggende arbeid ser ut til å bli nedprioritert på grunn av kapasitetsutfordringer. 

Dette ser ut til å ha en direkte negativ effekt på potensialet for samskaping.

Kan svekke tilliten

I tillegg kan manglende satsing på forebyggende arbeid svekke tilliten mellom politi og samfunn, noe som igjen skaper indirekte barrierer for samskapingsprosesser. 

Ressursmangel er derfor ikke bare en barriere i seg selv, men griper også inn i de fleste andre barrierene vi har belyst.

Manglende digitalisering er en betydelig utfordring i politiet, også når det gjelder samskaping. 

Digital teknologi er en viktig brikke i arbeidet for å styrke samskaping og samhandling mellom innbyggerne og politiet, men politiets IKT-systemer er preget av gammel infrastruktur og manglende investeringer over mange år.

Dette ser ut til å hemme både tilgjengelighet, brukervennlighet, effektivitet, engasjementet og dermed også muligheter for digital samskaping med innbyggerne.

Kapasitetsutfordringer

Informantene beskriver som nevnt en hverdag preget av ressursmangel og kapasitetsutfordringer, noe som påvirker både tjenesteleveransene og arbeidsmiljøet. 

Dette gjør det utfordrende å gjennomføre nye innovasjons- og utviklingsprosjekter og samtidig ivareta lovpålagte oppgaver.

På den måten gir flere informanter uttrykk for å stå i en skvis mellom overordnede føringer og hva som faktisk er gjennomførbart i enheten. 

Her spiller det også en viktig rolle hvorvidt de ansatte er mottakelige for endringer, all den tid de allerede opplever et høyt arbeidspress.

Viktigheten av ledelse

I lys av dette er lederrollen svært viktig for å håndtere motstand mot endring. 

Vår forskning viser til viktigheten av strategisk kommunikasjon og engasjement fra de ulike ledernivåene i endringsprosesser. 

Dette kan handle om å fremsnakke endringer og løfte frem de positive elementene overfor de ansatte.

Førstelinjeledere må altså stadig balansere et krysspress mellom styringssignal, de ansattes behov, innbyggernes ønsker samt forventninger om at de skal være gode endringsagenter. 

Det finnes med andre ord noen hindringer som ligger til mellomledernes ansvarsområder, uten at dette nødvendigvis handler om motvilje mot endring hos lederne selv.

Oppsummering

Vi viser i vår studie til at samskaping kan skape tettere bånd mellom politi og lokalmiljø, gjennom et mer systematisk samarbeid med mål om økt medvirkning og involvering. 

Gode samskapingsprosesser kan også bidra til et mer effektivt og tillitsvekkende politi.

Samtidig må barrierene håndteres. 

Selv om det finnes gode intensjoner og målsetninger om å fremme samarbeid og medvirkning fra innbyggerne, viser vår forskning at kulturelle trekk, strukturelle barrierer og ressursmangel i politiet hindrer en effektiv implementering.

Prosjekter som «Innbyggerstemmen» viser hvordan mål om økt innbyggerinvolvering kan forvitre i møte med ulike barrierer. 

Disse barrierene krever helt ulike strategier for å håndteres, og må forstås ut ifra en kontekstuell tilnærming til politietaten og de særtrekk som ligger til organisasjonen.

Som vi har nevnt kan politiets rolle som maktorgan i samfunnet fungere som en barriere for samskaping i seg selv. Maktutøvelse vil naturlig nok alltid ligge til politiets ansvarsområde, noe som gjør deler av politiets tjenesteområder mindre egnet for denne typen utvikling.

Balansert tilnærming

For å lykkes med samskaping i større grad mener vi derfor at det kreves en balansert tilnærming mellom tradisjonelle arbeidsformer og innovative løsninger for å møte både dagens og morgendagens utfordringer. 

Dette innebærer en ambidekstral tilnærming, som handler om å bevare og videreutvikle det som fungerer samtidig som man evner å drive innovasjon og nyskaping der det er nødvendig.

I dette må det etter vårt syn ligge en anerkjennelse av at deler av politiets virkeområde faktisk ikke egner seg like mye for samskaping. 

Dersom man skal nå målene om økt innbyggerinvolvering, må derfor både fokus og ressurser prioriteres til de områdene der en slik samhandling er både mulig og ønskelig.