Manglende samarbeid mellom politiet og den private sikkerhetsbransjen?

Når man som samfunnsborger oppsøker et offentlig NAV-kontor, passerer sikkerhetskontrollen på en flyplass eller rusler ned hovedstadens paradegate Karl Johan, er de uniformerte personene man møter som oftest vektere, ikke politi. Uten at vi har hatt noe særlig offentlig debatt rundt dette, virker det som at politiet over tid er blitt mindre synlige og vekterne mer tilstedeværende som offentlige kontrollører eller ordensvakter i Norge.

Som i andre land, er det altså en rekke ulike aktører i Norge som utøver såkalt polisiær virksomhet. Dette begrepet kan forstås likt som det engelske ordet «policing», og mange har nok nettopp derfor «oppfattet [dette] som politiets domene». Følgelig har politi- og kriminalitetsforskere forsøkt å få frem at det i realiteten er en rekke aktører, offentlige så vel som private, som i dag utfører polisiær virksomhet.

Utbredelsen av dette fenomenet internasjonalt har ført til at «pluralisert policing» har blitt et hverdagslig faguttrykk for kriminologer. Interessant nok har det også i norsk politi vært snakket om at etaten selv burde samarbeide mer systematisk med den private vekterbransjen.

Mer formalisert?

Samfunnet er generelt sett blitt mer opptatt av risiko. For å møte befolkningens etterspørsel etter mer sikkerhet har politiet uttalt seg om at de må samarbeide med sikkerhetsbransjen. Myndighetene har også i senere tid gitt flere signaler om at næringslivet må trekkes mer inn i arbeidet med å sikre viktige samfunnsoppgaver.

Bakteppet er blant annet en eventuell krisesituasjon i lys av Russlands angrepskrig mot Ukraina, men vi ser også at Sveriges økende gjengkriminalitet er på vei over grensen. Den svenske statsministeren har allerede foreslått at vekterne skal får «utvidet mandat» for å bistå i denne kampen. Med slike hensyn er det press fra flere hold om at Norge må satse mer på samfunnssikkerhet og beredskap. Vi må med andre ord bygge ut vårt «totalforsvar».

Dette er egentlig gammelt nytt. Allerede i 2018 undertegnet Politidirektoratet og Næringslivets Hovedorganisasjon en avtale om at politiet og sikkerhetsbransjen skal samarbeide tettere om å forebygge kriminalitet og opprettholde ro og orden. Samarbeidet var ment å innebære alt fra informasjonsutveksling i hverdagen til felles øvelser, krise- og beredskapsarbeid.

Da vi i år intervjuet representanter fra Politidirektoratet, ble det også forklart at vekterbransjen allerede ses på som en del av totalforsvaret. Et begrep som da dukker opp, er «samvirke»:

«En forutsetning for at dette skal fungere effektivt er at de involverte partene samarbeider om å koordinere aktiviteter gjennom en felles forståelse rundt tilgjengelige ressurser, kompetanse, og hvilke rammer, mål og hensikt man står ovenfor», skriver Risa & Træe i sin studie av intensjonsavtalens innvirkning på samarbeidet mellom politiet og sikkerhetsbransjen.

Mest på papiret?

Likevel synes avstanden mellom det teoretiske og det faktiske nivået av samarbeid mellom politiet og sikkerhetsbransjen å være stor. Mens man har et mål om å samarbeide, viser vår nye studie at man i praksis støter på:

• Juridiske barrierer – man får blant annet ikke delt informasjon mellom aktørene.
• Kunnskapsmessige hindringer – det er få som synes å vite om avtalene som foreligger.
• Samhandlingsvegring – særlig representanter for politiet er skeptiske til samtrening.
• «Styringsvansker» – POD følger ikke opp om politidistriktene følger intensjonsavtalen.
• Økonomiske hensyn – vektere kan ikke øve i arbeidstiden.

En av politilederne vi intervjuet illustrerer noen av disse punktene ved spørsmål om behovet for å innlemme sikkerhetsbransjen som en del av politiets beredskapsplanlegging i krisesituasjoner:

«Jeg ser på det som helt, helt uaktuelt. I den grad man har behov for en økt beredskap så er det forsvaret og sivilforsvaret som politiet ønsker å ty seg til. Der det er en fast samhandling, fast trening og fast samarbeid. Så jeg kan ikke se på noen måte at vi ønsker å innlemme vekterbransjen i de scenarioene som er såpass alvorlige da.»

En motvilje til samvirke med sikkerhetsbransjen på bakgrunn av at Forsvaret er en samarbeidspartner, tar derimot ikke i betraktning av Forsvaret i større grad kan være opptatt med oppgaver høyere opp på kriseskalaen.

Sprikende polisiær virksomhet

Om man kan snakke om mangfoldig eller pluralisert polisiær virksomhet, er det i liten grad snakk om integrasjon mellom de ulike aktørene. Selv om flere har ønsket samarbeid for å styrke samfunnssikkerheten i Norge, er politiet og sikkerhetsbransjen fortsatt i stor grad atskilte sektorer med få spor av reelt samvirke.

Vi spør derfor, hva hvis det smeller nå? Hva kan vekterbransjens rolle være da? Kan de inngå som en forsterkning til politiet?