Ny operativ praksis: PU i front på barnefaglig utvikling

Med den nye praksisen erfarer PU at det blir bedre samarbeid med familiene, og en merkbar nedgang i bruk av makt i situasjoner som tidligere fort eskalerte. Erfaringene har stor overføringsverdi til politiets operative arbeid generelt, der barn er involvert.

Resultatene har vekket internasjonal oppmerksomhet.

Barnefaglige prinsipper

Sammen med de barnefaglige forskerne Åse Langballe og Jon-Håkon Schultz, har PU utviklet en barnefaglig veileder for politiets arbeid i asylsaker. I veilederen har PU definert fire barnefaglige prinsipper: Trygghet, forutsigbarhet, forståelse og involvering. Prinsippene er basert på forskning om barns utvikling og barns reaksjoner på kriser og traumer.

Barn i migrasjon er særlig sårbare for skadelig stress. Mange har opplevd skremmende hendelser tidligere i livet, i hjemlandet eller på reisen til Norge. Barna og foreldrene kan også ha levd under stressende og ustabile forhold over lengre tid, og dette kan ha medført at foreldrene har problemer med å gi barna nødvendig trygghet og støtte.

Når politiet griper inn for å uttransportere familien, er det med betydelig risiko for at barn kan påføres ytterligere stressreaksjoner, som kan gi psykiske skadevirkninger. Gjennom å utøve de fire barnefaglige prinsippene systematisk gjennom hele uttransportprosessen, kan politiet bidra til å forebygge skade og ivareta barns behov.

Veilederen gir konkrete råd til hvordan man kan utøve prinsippene i politiarbeidet, både i planleggingsfasen og i møtet med barn og familier.

Ny politioperativ praksis

PUs avsnitt for operativ støtte har pågripelser av barnefamilier som del av sitt daglige virke. Avsnittet jobber nå traumeinformert gjennom de barnefaglige prinsippene. Dette betyr at politiet har kunnskap om barns sårbarhet og særskilte behov, mulige skadevirkninger av situasjonen, og om hva man kan gjøre for å redusere risiko for skade.

De ansatte opplever at de jobber på en helt annen måte med den nye kunnskapen, både i planleggingen og i utførelsen av oppdrag. Nå forholder de seg blant annet langt mer aktivt til barna enn de gjorde tidligere. Der man før ikke var like bevisst på å forholde seg aktivt til barna, involverer man nå barna i langt større grad.

De ansatte går også aktivt inn for å etablere kontakt med barna og fortelle dem direkte hva som skjer, på en tilrettelagt måte. De ansatte erfarer at dette gir stor uttelling i form av økt samarbeid, mindre eskalering og dermed bedre løsning av oppdragene.

PU har gjennomgått et systematisk opplærings- og implementeringsarbeid for å gjøre kunnskapen om til praksis. Dette er resultat av et langsiktig og helhetlig arbeid med opplæring, øvelser og bevisstgjøring.

Helheten i det barnefaglige arbeidet er etter vår erfaring en forutsetning for at kunnskapen blir integrert i organisasjonen, der alle ledd i prosessen ser sin rolle i å ivareta barns behov.

I en asylsak innebærer det eksempelvis at både ID-etterforskeren, politiadvokaten og den operative politibetjenten ser saken fra barnets perspektiv i sitt arbeid. UDI og Utlendingsnemnda har også vært del av den barnefaglige opplæringen, for å sikre et bredt perspektiv på barnets reise gjennom hele systemet.

Forskning om barnets beste

Det trengs mer forskning på politiets møte med barn i det operative arbeidet, og hvordan barn bør ivaretas i slike situasjoner. PU har derfor et pågående samarbeid med Universitetet i Tromsø, som hittil har resultert i to forskningsartikler som er blitt publisert i internasjonale tidsskrifter. Artiklene belyser barns behov, og hvordan politiet kan ivareta dette.

Artikkelen «A Trauma-Informed Approach to Arresting Migrant Families for Deportation: New Policing Practice» beskriver hvordan PUs ansatte har iverksatt de barnefaglige prinsippene. Den analyserer hvordan de operative har endret praksis og nå jobber traumeinformert ved pågripelse og uttransport av barnefamilier. Målsetningen er å redusere risikoen for å påføre barn skadelig stress.

Et av funnene er at de ansatte opplever at oppdragene nå blir løst på en langt bedre måte for både familiene og politiet selv, med større grad av samarbeid og med redusert behov for å bruke makt og maktmidler. Politibetjentene opplever også selv at de er mindre stresset, og at det er lettere å stå i oppdrag som kan være personlig krevende.

Den andre artikkelen er juridisk og omhandler barns rett til informasjon, myndighetenes plikt til å informere barn, og balansegangen her i vurderingen av barnets beste.

Internasjonal oppmerksomhet

PUs barnefaglige satsing på utlendingsfeltet har vekket oppsikt internasjonalt, idet Norge her skiller seg ut med en særskilt oppmerksomhet overfor barns behov. PU er blitt kontaktet både av andre lands myndigheter og av ulike EU-institusjoner for å fortelle om det barnefaglige arbeidet. Vi har også bidratt til ulike typer opplæring for EUs grense- og kystvaktbyrå, Frontex.

I mai avholder Frontex en større barnefaglig workshop om barnets beste ved retur, der PU er største bidragsyter. Dette bidrar til å fremme norsk politi internasjonalt ved ivaretagelse av barn i dette operative arbeidet.

Politiet er etter Grunnloven § 104 forpliktet til å ivareta barnets beste i alle handlinger som angår barn. PU mener at de fire barnefaglige prinsippene er en konkretisering av barnets beste i saker der politiet håndterer barn.

Prinsippene er anvendelige i alle situasjoner der politiet håndterer barn, både direkte og indirekte. Dette er fordi barna politiet møter i de fleste situasjoner vil være ekstra sårbare, ettersom mange av disse barna lever under utrygge forhold i familien eller i nærmiljøet. Dette kan gjelde i alle typer saker, knyttet til ulike former for kriminalitet eller rus, vold og psykiatri.

Politidirektoratet har nylig lansert Nasjonal retningslinje for politiets møter med barn, der PUs fire barnefaglige prinsipper er adoptert som gjeldende for alle politiets oppgaver der barn er involvert. Dette er et viktig skritt i riktig retning av en traumeinformert politipraksis. Det pågår også for tiden et lovarbeid i Justis- og beredskapsdepartementet, der barnets beste foreslås tatt inn som en endring i politiloven § 6. Forslaget er nå på høring, som del av høringsrunden til Maktmiddelutvalgets rapport.

Maktmiddelutvalget refererer også til PUs arbeid der de omtaler politiets maktbruk overfor barn. PU mener dette befester prinsippenes generelle relevans, og betydningen av å jobbe traumeinformert, når politiet skal ivareta barnets beste i sitt arbeid.

PU håper dette kan markere starten på en ny, kunnskapsbasert politipraksis der barn er involvert, og at det vil legges tilstrekkelig med ressurser inn i implementeringsarbeidet for å få et reelt nasjonalt løft.