«Politilederes tunge ansvar når en medarbeider blir drept»

Drapet på politimannen Markus Botnen har gått sterkt inn på mange, meg inkludert. Den unge politimannen var på jobb for fellesskapet da han ble skutt og drept under et oppdrag i Rogaland nylig. 

Jeg har tenkt mye på Markus Botnen og hans familie, på kollegene hans, og på politifolk i hele landet. 

Jeg har også reflektert over utfordringene Botnens ledere sto og fortsatt står overfor, fra nærmeste leder til politimester Hans Vik.

Unike utfordringer

Politiledere som opplever at en medarbeider blir drept i tjenesten, møter unike utfordringer. Håndteringen krever sensitivitet, besluttsomhet og klokt lederskap. Organisasjonen går over i kriseberedskap, og ledere må balansere mange hensyn.

Den umiddelbare krisen må håndteres. Hendelsen skal etterforskes, samtidig som den daglige tjenesten må fortsette. 

Kommunikasjon er avgjørende. Ledere må informere internt, støtte de involverte og berørte familiene og møte offentlighetens behov for informasjon. 

Balansen mellom presisjon, empati og respekt er kritisk, og det er betydelige forventninger til hvordan dette gjøres.

Tapet av en kollega er svært krevende og påvirker hele politiorganisasjonen, spesielt nærmeste kolleger og ledere. Det har vi sett mange tegn på i tiden som har gått etter den tragiske hendelsen. 

Kollegafellesskapet er mobilisert i og utover Sør-Vest politidistrikt. Støtte til de berørte må organiseres, og det må skapes rom for sorgbearbeidelse. Samtidig må tjenesten og arbeidsoppgavene fortsette som normalt. 

Familien til den avdøde trenger å føle seg ivaretatt både praktisk og emosjonelt, trolig lenger enn de vonde ukene rett etter hendelsen.

Medieoppmerksomhet

Slike hendelser fører til massiv medieoppmerksomhet. De fleste medier har daglig omtalt hendelsen og drapet på Markus Botnen. Politimesteren og andre ledere blir representanter for politiet. 

I kriser rettes eksterne og interne øyne mot toppleder spesielt. Måten de håndterer situasjonen på, er avgjørende for å opprettholde tillit i befolkningen og internt i politidistriktet.

I media har vi sett en klok, sterk, menneskelig og tydelig berørt politimester. Vi har sett en alvorlig, dyktig, trygg og troverdig politijurist i pressekonferanser og intervjuer. 

I mine øyne har de utøvd godt lederskap og skapt troverdighet og tillit.

Håndtering av krisen skaper kultur

Politilederes måte å møte og håndtere en slik hendelse på er viktig. Spesielt viktig er måten toppleder møter og håndterer hendelsen på. Tonen settes fra toppen. 

Det betyr at toppleders holdninger, handlinger og verdier har en avgjørende innflytelse på kulturen, standardene og atferden i en organisasjon. 

Hvordan toppledere opptrer, særlig i kriser, blir et eksempel som resten av organisasjonen ser opp til og tar etter. Her skapes både kultur og identitet.

Måten toppleder, ledelsesteamet og hver enkelt leder i organisasjonen utøver lederskap på under en krise, påvirker både medarbeiderne og offentlighetens tillit til dem. Gjennom sitt lederskap skaper de en kultur som kan påvirke organisasjonen langt utover den enkelte hendelsen.

Politiledere er ikke bare ledere, men også forbilder for andre. Hvordan de håndterer en tragisk hendelse som drapet på en kollega, sender et signal til andre ledere om hvordan slike situasjoner skal håndteres. 

Når de viser empati, handlekraft og ansvarlighet, styrker dette deres autoritet og legitimitet.

En tung byrde

Toppledelse er å ha det endelige ansvaret. Rollen omfatter mye. Blant annet har den et klart retorisk aspekt. Hvordan ledere kommuniserer og opptrer under krisen, både internt og i møte med offentligheten, bidrar til å forme hvordan organisasjonen og de involverte blir oppfattet. 

Et godt lederskap i en slik situasjon kan etterlate et inntrykk av profesjonalitet, menneskelighet og styrke, mens dårlig håndtering kan svekke tilliten til politiet og til den enkelte leder. Her skapes fortellinger på godt og vondt som vil leve lenge i politiet.

Den tragiske hendelsen i Rogaland har mange elementer, også elementer som kan innebære læring. Hendelsen og håndteringen av den vil bli evaluert bredt. Det ligger mye god læring i hvordan ledere i politidistriktet har møtt og håndtert drapet på Markus Botnen. Deling av innsikt og erfaring kan være nyttig for politidistriktet og hele politiet.

En leder som opplever et politidrap, kan bære en tung personlig og profesjonell byrde. Spørsmål som «Kunne jeg gjort noe annerledes?» kan melde seg. 

Jeg vil tro at lederne påvirkes av sterkt ansvarsfølelse, men også sorg og stress. Dette kan ha konsekvenser for ledernes psykiske helse. 

Politiledere er mennesker som også trenger omsorg.

---

Teksten er en bearbeidet versjon av et innlegg som tidligere er publisert på forfatterens Facebook- og LinkedIn-profil.