Spektakulær vold: Hvorfor utfører enkeltpersoner massedrap i Norge?

22. juli 2011 var ikke et engangstilfelle. Det var ankomsten av et globalt fenomen i Norge som kan betegnes spektakulær vold – hvor det sentrale er framvisning av massedrap foran et publikum på utvalgte og symbolske steder. Slik vold uttrykkes spesielt i form av soloterrorisme, skoleangrep/skyting, og andre masseangrep.

Hvorfor skjer dette i velstående demokratiske samfunn? Hva er sammenhengen mellom de ulike typene angrep, og er den spektakulære volden mulig å forebygge og forhindre?

Fire angrep

Etter 22. juli har vi opplevd fire angrep med intensjon om massedrap i det offentlige rom: Bussangrepet på Valdresekspressen i 2013, moske-angrepet i Bærum i 2019, angrepet i en butikk og private hjem på Kongsberg i 2021, og angrepet på to utesteder i Oslo under Pride-feiringen i 2022.

Alle de norske tilfellene er forskjellige, noe som viser at det er et spekter av massedrap som kan skje her til lands. Men vi har enda ikke hatt skoleangrep eller angrep på kjøpesenter. Den fysiske volden i skolemiljøer øker og blir mer brutal, hets og mobbing på nettet er omfattende, det har vært hundrevis av trusler om skoleskyting, og våpen er blitt beslaglagt på elever.

I sommer ble to lærere ved Universitetet i Oslo forsøkt drept av en student. Er det bare et tidsspørsmål før det skjer et massedrap på en norsk utdanningsinstitusjon?

I 2016 ble en tjue år gammel mann dømt til 17 års forvaring for drapet på en venn. I avhør hevdet mannen at han hadde planer om et skoleangrep mot sin videregående skole ved å sette fyr på et auditorium mens en rekke medelever var der. I våre naboland har det mellom 2007 og 2022 vært flere massedrap og forsøk på massedrap i skoler.

De to verste skoleangrepene i Norden skjedde i Finland i 2007 og 2008, med to skoleskytinger som drepte tjue mennesker. I tillegg hadde de et skoleangrep i 2019 som endte i ett drap og ti skadde. 

I Sverige har det vært ett skoleangrep i 2015 med i alt fire drepte. I Danmark ble en 17 år gammel jente i 2017 dømt til åtte års fengsel for forsøk på å bombe sin egen skole da hun var 15 år.

Vi har til nå ikke hatt angrep på kjøpesenter i Norge. I Finland ble et kjøpesenter i Helsinki i 2002 bombet av en 19 år gammel finsk mann. Sju mennesker ble drept og 159 skadet. I København var det i juli 2022 en masseskyting på et kjøpesenter hvor tre personer ble drept av en 22 år gammel dansk mann.

Komplekse samspill

Siden 2000 har det internasjonalt blitt publisert mye kunnskap om skoleangrep, terror og andre masseangrep begått av enkeltpersoner. 

I Norge har det vært forsket en del på ekstremisme og terrorisme, men nesten ingenting på skoleangrep og sammenhenger mellom ulike typer masseangrep. 

Hva kjennetegner angriperne og angrepene? Hvorfor begår personer som er oppvokst i velstående land slike ekstreme forbrytelser? Hvorfor lykkes de med angrepene? Og hvordan kan det arbeides med beredskap og forebygging?

Soloterrorisme, skoleangrep og masseskytinger kan tilsynelatende ha helt ulike motiver. Men de grunnleggende årsakene som driver angriperne kan likevel være sammenfallende. Forskningen som er gjort på slike angrep viser både særtrekk og fellestrekk mellom personene som utfører gjerningene og de ulike typene masseangrep som de utfører.

Masseangrep er sluttresultatet av komplekse samspill mellom individer, grupper, organisasjoner og institusjoner i samfunnet. Selv om enkeltindivider som utfører massedrap kan ha personlighetsavvik, psykisk sykdom, være traumatisert eller ha planer om selvmord, kan ikke dette isolert sett forklare at de blir massemordere. Årsakene er flerfoldige.

Terroraksjoner retter seg typisk mot en gruppe med visse politiske eller religiøse fellestrekk som angriperen hater. Det kan være en dominerende del av en befolkning eller en minoritetsbefolkning. F

or skoleangripere rettes volden mot det menneskelige miljøet som preger skoleinstitusjonen, men angrepet trenger ikke være rettet mot spesielle personer.

Gjennom massemedia, internett og sosiale medier skjer smitteeffekter og normalisering av vold. Planer eller informasjon om massedrap i form av erklæringer og utlegninger knyttet til motivasjon (for eksempel manifester), legges ofte ut på nettet av angriperne i forkant av angrepene. 

Dette viser hvordan åpne mediesamfunn kan stimulere til spektakulære voldshandlinger, men også at det er mulig å stanse handlingene ved at venner, familie, profesjonelle eller myndigheter fanger opp lekkasjer.

De aller fleste skoleskyttere og mange av de andre masseangriperne har lekket sine intensjoner i til dels lang tid i forveien av angrepet. Selv om det er enighet blant forskere internasjonalt om at det er umulig å forutse ut fra atferd og personlighetstrekk hvem som kommer til å gjennomføre et masseangrep, er det likevel fullt mulig både å forebygge og forhindre at slike angrep skjer. 

I en velferdsstat har statlige og andre offentlige organisasjoner som politi, skole og helsevesenet et spesielt ansvar for beredskap og forebygging av vold.

Ser vi dypere i kompleksiteten knyttet til ekstreme voldsuttrykk i velstående land, ser vi at ulike typer massedrap henger sammen. Masseangrep er komplekse offentlige framvisninger av brede og dype sosiale prosesser som har noe til felles. De forteller noe om samfunnet, og lar seg ikke forklare ut fra én faktor – slik som en psykiatrisk diagnose eller en politisk ideologi. 

Men mange av gjerningspersonene er svært opptatt av seg selv som offer for ulike samfunnsinstitusjoner, det være seg skole, politiske partier, stat eller religiøse og etniske praksiser.

Ofte inneholder angrepene en koreografi hvor selvdrapet eller offerhandlingen står sentralt. Når vi vet at det er svært mange selvmord og selvmordstanker blant unge i Norge, er det viktig å se forebygging av selvmord, selvskading og ekstrem vold i sammenheng.

Endrede motiver

Undersøkelser av masseangrep i USA viser at motivene har endret seg mye de senere årene. Tidligere var problemer i nære relasjoner et viktig motiv, mens hatmotiv og ønske om berømmelse har økt kraftig siden 2015. Rundt 90 prosent av de som angriper skoler eller arbeidsplasser har tilknytning til virksomheten. 

De fleste masseangripere har en historie med psykiske problemer, men det er ikke vanlig at de er psykotisk og utilregnelig. Studier viser at psykose spiller en avgjørende rolle i bare 10 prosent av tilfellene. Rundt halvparten av angriperne har vist seg å være suicidale.

Det er store rom for tolkning av forskningen som finnes om masseangrep i velstående land. Men likheten i forutsetninger og handlingsmønstre mellom soloterrorister, skoleskyttere, og andre massedrap ment for framvisning, er påfallende. 

Det er klart at det er ingenting atypisk over de norske masseangrepene. I forhold til folketallet har vi i europeisk sammenheng likevel hatt ganske mange slike angrep i Norge.

Frekvensen og spekteret av massedrap er et signal om at vi trenger å forstå hvordan det norske samfunnet, som ellers ansees å være et av verdens beste å leve i, samtidig kan produsere massemordere.

Fagartikkelen er basert på utdrag fra boka «En mot alle: Soloterror, skoleangrep, masseskyting» av Stig O. Johannessen, som utgis av Gyldendal i november.