«Utvalgte norske politifolk ble kurset i ny avhørsmetodikk for terrormistenkte»

Se for deg dette: Et terrorangrep har inntruffet. Ytterligere anslag fryktes, og situasjonen er kaotisk. Én person er pågrepet. 

Hvilke avhørsmetoder er de mest effektive for at personen skal velge å forklare seg? Hvilke ferdigheter kreves for å innhente relevant og pålitelig informasjon egnet til å avverge eventuelle nye angrep?

Etter terrorangrepene 11. september 2001 prøvde USA å svare på disse spørsmålene. De fikk hjelp av to psykologer, og utviklet det som ble hetende Enhanced Interrogation Techniques (EITs). 

Teknikkene var ikke fundert i vitenskap om avhør, men i motstandstrening for krigsfanger.

I sitt forsøk på å besvare det innledende spørsmålet, endte USA opp med å sette menneskerettighetene til side og i utstrakt grad benytte tortur (best kjent blant EITs-ene er waterboarding). 

Informasjonen som ble innhentet viste seg i tillegg å være falsk.

Nye metoder

Åtte år senere etablerte Obama-regjeringen High-Value Detainee Interrogation Group (HIG) med mandat til å forske frem alternative og mer effektive avhørsmetoder. 

De britiske psykologene Emily og Laurence Alison, og deres forskerteam ved University of Liverpool var blant de som fikk tilslutning. 

Noen år senere kunne de publisere forskningsarbeidet ORBIT (Observing Rapport-Based Interviewing Techniques).

Konklusjonen deres var at avhørsmetodene som ga størst tilfang av pålitelig informasjon, var fundert på det motsatte av det amerikanerne først trodde – på menneskerettighetene! 

Alisons konklusjoner baserte seg på etablert teori og inngående analyser av flere tusen timer med reelle avhør av mistenkte terrorister.

Orbits fundamenter

Forskerne fant at en fellesnevner blant de mest effektive avhørernes tilnærming, var deres evne til å etablere kontakt med de mistenkte. Deres tilnærming var «rapport-based». «Rapport» er et begrep vi ikke har på norsk, men defineres slik i boken Rapport: 

«A harmonious relationship, characterized by agreement, mutual understanding or empathy.»

Forskernes funn har, utover vitenskapelige artikler, resultert i en egen bok og et avhørskurs for britisk kontraterrorpoliti, kalt Alcyone.

Et av fundamentene i ORBIT, er HEEAAR-prinsippene: Honesty, Empathy, Evocation, Adaption, Autonomy og Reflection. 

Disse prinsippene, som autonomi – eller selvbestemmelse for den mistenkte – skal til enhver tid ligge til grunn ved utøvelse av ORBIT.

Et annet fundament er kommunikasjonsteori presentert gjennom «The Interpersonal Wheel», eller «Hjulet»:

Dynamisk tilpasning

Forskerne så at de beste avhørerne er de som til enhver tid evner å tilpasse sin kommunikasjonsstil dynamisk til den som avhøres. 

Når situasjonen krevde det, inntok de beste avhørerne en lyttende (ydmyk/kapitulerende) holdning. Når en mer styrende (kontrollerende) holdning var påkrevet, tok de ledelsen i avhøret på en måte som stimulerte kommunikasjonen.

De dyktigste, mest fleksible avhørerne vekslet også på en naturlig måte mellom en vennlig og sosial samarbeidende kommunikasjonsform, samtidig som de – når situasjonen krevde det – inntok en mer direkte stil.

Analysene av de reelle avhørene viste at avhørere som ikke klarer å ta kontroll på avhøret, uten å fremstå som uvennlige, angripende eller sarkastiske, ødelegger kommunikasjonen. 

Selv det minste snev av slik atferd kan føre til kommunikasjonsbrudd, og forringe muligheten for et profesjonelt avhør.

Fleksibilitet fremmer endring

Oppsiden er at analysene samtidig dokumenterte at fleksible avhørere som klarer å variere og tilpasse sin stil vil kunne fremme endring hos den vi snakker med, fra negativ atferd mot positiv.

Forskerne testet blant annet helt konkret ORBIT sin påvirkning på hva som stimulerer den mistenkte til å kommunisere/snakke (verbalisering). 

Forskerne understreker at en forutsetning for at de ulike kommunikasjonsstilene i «hjulet» stimulerer kommunikasjonen, er at prinsippene bak metodikken (HEEAAR) følges og aldri brytes. 

En bløff, eller press til å gi en forklaring i en bestemt retning, bryter kommunikasjonen, og da gjerne for godt.

Pålitelig informasjonstilfang

Et annet interessant funn i forskningen viser at ORBIT fører til økt pålitelig informasjonstilfang (yield). 

Måten forskerne målte dette på, var ved å observere hva som fungerte best for å innhente relevant informasjon, det vil si informasjon som belyste COMPLAT (capability, opportunity, motive, people, location, action og time).

Om man skulle havne i en ulykksalig situasjon hvor artikkelens innledende spørsmål aktualiserer seg, er det gjennom ORBIT etablert vitenskapelig belegg for hva som er det beste svaret. 

Som avhører kommer du altså langt med å være ærlig, formidle empati og å fokusere på autonomi (mistenktes selvbestemmelse) – fordi dette i kombinasjon etablerer rapport.

Om vi skal forsøke oss på en direkte oversettelse av begrepet, måtte det kanskje bli genuin og respektfull, mellommenneskelig kontakt?

ORBIT til Norge

I februar 2024 fikk 18 norske politikolleger delta på et tilpasset kursopplegg i Norge. 

Kurset ble holdt av forskerne selv, med hjelp av spesialutdannede avhørsinstruktører fra britisk politi og fire spesialtrente skuespillere. 

Deltakerne ble rekruttert fra Kripos, PST, Øst og Oslo politidistrikt.

I tillegg til etterforskere, deltok også personell som arbeider med å innhente informasjon utenfor tradisjonelle avhørsrom. 

Å inkludere alle som arbeider med informasjonsinnhenting gjennom mellommenneskelige møter var et viktig premiss fra norsk side.

For det er ikke etterforskere som først er i kontakt med terrorens kaos og de vi mistenker står bak. 

På Utøya var det kolleger fra Spesielle Operasjoner (SO) som gjennomførte det første avhøret av den mistenkte terroristen. Det var de som først mottok informasjon om at Norge ville angripes på nytt.

ORBIT passer inn

Det samme gjentok seg i Al Noor-moskéen. Med bakgrunn i vår erfaring, var det naturlig at kolleger som med størst sannsynlighet må håndtere den innledende, kritiske kontakten med mistenkte terrorister, også ble tilbudt utdanning.

Slik sett passer ORBIT meget godt inn i konseptet som Oslo utvikler for Innhenting, Sikring og Formidling av tidskritisk informasjon (ISF). 

Det tidskritiske elementet, som i gitt situasjon må ha fullt fokus på det proaktive, forebyggende og avvergende perspektivet, må selvsagt prioriteres like høyt som øvrige beredskapstiltak.

Ved å trene kolleger som arbeider under tidspress i ORBIT-metodikken, følger det svært gode synergier. Både i det proaktive beredskapssporet, og det mer tradisjonelle, reaktive etterforskningssporet.

Bakgrunn for kurset

Bakgrunnen for at kurset ble gjennomført i Norge, var angrepet i Oslo 25. juni 2022. Hendelsen ledet politiet inn i en høyst uavklart trusselsituasjon. 

Den mistenkte terroristen ble tidlig knyttet til et ekstremistisk miljø, og politiet fryktet at andre personer fra dette miljøet ville utføre ytterligere angrep.

De som fikk ansvaret for å avhøre den siktede måtte balansere hensynet til avverging (resttrussel) mot tradisjonelle etterforskningshensyn (rettferdig rettergang).

 Oslo-politiet sto overfor det scenarioet som artikkelen innledes med – hva øker sannsynligheten for at den vi har pågrepet skal velge å forklare seg?

Ettersom ORBIT kunne tenkes å tilby veiledning, ble det tilrettelagt for en videokonferanse mellom etterforskerne i Oslo og en ORBIT-instruktør fra New Scotland Yard. 

I det som kan beskrives som en komprimert coaching i ORBIT-metodene, ga den britiske avhørsinstruktøren sine råd for beste tilnærming.

Ligner KREATIV

Heldigvis var ikke alt den britiske instruktøren sa ukjent. Snarere tvert imot. ORBIT bygger på de samme verdiene og prinsippene vi kjenner gjennom KREATIV. 

Det som imidlertid ga merverdi, var tryggheten om at ny forskning, nye begreper og teori styrker retningen norsk politi allerede har staket ut.

I tillegg kunne den britiske instruktøren også tilby nye innfallsvinkler og refleksjoner som utfylte eksisterende metodikk gjennom det vitenskapelig forankrede rammeverket om hva som fungerer best i praksis.

Siktede ønsket ikke å møte i ytterligere avhør. Slik sett fikk ikke avhørsteamet anledning til å bruke den nye tilegnede kunnskapen. 

Men nettopp det valget den siktede tok; å bestemme selv – i dette tilfellet at han ikke ønsket å forklare seg – er ikke bare et av ORBITs hovedprinsipp, det er en menneskerett.

Siktede ble senere dømt i Oslo tingrett. Han anket dommen, men trakk denne i januar 2025 og ble dermed den første i Norge som er dømt til 30 års forvaring.

Status og veien videre

Norsk politi har i over 20 år anvendt avhørsmetoder forankret i vitenskap og menneskerettigheter.

Vi nyter global anerkjennelse for implementeringen av de forskningsfunderte avhørsmetodene som i dag undervises globalt og ligger til grunn for europeiske standarder, Mendez-prinsippene og den nye FN-manualen for avhør.

Prinsippene i ORBIT går sømløst sammen med pilarene i KREATIV; Kommunikasjon, Rettssikkerhet, Etikk og empati, Aktiv bevisstgjøring, Tillit gjennom åpenhet, Informasjon, og V-en, vitenskapelig forankring. En implementering av ORBIT vil understøtte en utvidelse og fordypning av tilgjengelige avhørsteknikker.

Norske avhørsmetoders plattform skal være vår til enhver tids beste kunnskap.

ORBIT er med andre ord ikke istedenfor, men utfyller KREATIV.

I tillegg til at det fra start var klart for fagmiljøet og ledelsen i Oslo politidistrikt at alle som arbeider med informasjonsinnhenting gjennom mellommenneskelige møter skulle delta på kurset, var det like klart at kompetansen vi tilegnet oss i lokalene på Kripos må og skal videreformidles. 

Derfor har også Politihøgskolen, som nasjonal utdanningsinstitusjon, og Kripos, som nasjonal fagforvalter for avhør, vært tydelig representert i hele prosessen.

Hvordan ORBIT gjennom videreutvikling av KREATIV og ISF, vil ta form, er ikke avklart. Sommeren 2024 ble det nedsatt en prosjektgruppe ved Kripos med mandat å vurdere norsk implementering av ORBIT. 

Det er vårt håp at kunnskapen fra ORBIT blir implementert i norsk avhørsopplæring.

Her ligger en strategisk komponent knyttet til ledelsen i politiet. Vi i fagmiljøet må spille våre ledere gode, hjelpe dem med produksjon og formidling av kunnskap og argumenter som gir politisk gjenklang. 

Utfordringen ligger i å få beslutningstakere til å forstå at innhenting, sikring og formidling av tidskritisk informasjon har et sikkerhetspotensial som ingen helikoptre eller bevæpnet vakthold kan tilby.