Det å kunne lagre og hente frem igjen informasjon, erfaringer man har gjort seg gjennom inntrykk og opparbeidede ferdigheter, er gjerne det man som en fellesbetegnelse kaller hukommelse. Vi snakker om å bevare inntrykk, erfaringer, ferdigheter og kunnskap over kortere og lengre tid, for å kunne benytte oss av dette frem i tid.

For å gjøre hukommelsesprosessen oversiktlig, kan man dele den inn i tre ulike faser: Ervervelse, lagring og gjenhenting.

Hva som faktisk fester seg i minnet og som gjør at man husker noe frem i tid, avgjøres i stor grad av det som skjer i ervervelses-fasen; hvor man har fokus, hvordan man tolker det man opplever, hva slags mening man gir det, og lignende. Disse prosessene varierer fra person til person, ut ifra hva man har av tidligere erfaringer og ens særegne måte å forstå seg på ting på.

Politiet bruker forskning

Forskning viser at hendelser som har medført en viss grad av emosjonell aktivering, tenderer til å feste seg i større grad enn mer «nøytrale» opplevelser. Dette er forklart med viktigheten av å huske på ting som har gjort sterke inntrykk på oss. 

På denne måten fungerer ervervelse av hendelser ment for lagring i hukommelsen som en viktig overlevelsesfaktor.

I lagringsfasen skiller vi mellom lagring av informasjon i korttidshukommelsen og lagring av informasjon i lagtidshukommelsen. Hva som overføres fra korttidshukommelsen og over til langtidshukommelsen styres også av hvordan den som erverver informasjonen tolker den, tillegger den mening og om det kobles på noen emosjoner når det som skjer.

Gjenkallelse av ervervet og lagret informasjon er kanskje den delen av hukommelsesprosessen vi i politiet har mest direkte befatning med:

• «Hva så du da du kom kjørende inn mot lyskrysset?»
• «Når så du bilen komme susende fra høyre?»

Disse to spørsmålene om den samme trafikkulykken kan gi ganske ulike svar. Det er fordi gjenhentingsfasen i stor grad påvirkes av det man hører, ser og tenker på når man skal forsøke å huske tilbake i tid. Viten om nettopp dette har vært med på å forme retningslinjer for avhørsmetodikk i politiet i dag.

Personlig synes jeg det er kjempeinteressant og veldig bra at politiet benytter seg av forskning innen psykologien som et ledd i det å oppklare straffesaker.

Humør og sinnsstemning

Som en forlengelse av det man vet om at konteksten man står i når man skal gjenkalle minner er viktig, har man funnet at humør og sinnsstemning også påvirker dette. Er man i godt humør, får man lettere tilgang til minner som er positive. Motsatt blir det da slik at om man er nedfor og lei seg, er det enklere å gjenkalle negative minner.

Dette kan eksemplifiseres i en situasjon der man nylig har gjennomgått et brudd med en partner. Like etter et brudd dominerer gjerne de negative følelsene og man får en slags bekreftelse på at forholdet ikke var liv laga når man i en nedstemt tilstand enklere får tak i de negativt ladede minnene fra tiden med partneren. 

Når det har gått en stund, og man har fått tilbake sitt gode humør og skyggelagt de negative tankene og minnene, kan det hende at det kommer snikende en undring over hvorfor det egentlig ble slutt. Kanskje det til og med dukker opp en del gode minner fra tiden dere var sammen og lysten til å prøve på nytt melder seg.

Noen som kjenner seg igjen? I så tilfelle har du herved fått en forskningsbasert forklaring på at du er helt innenfor normalen. Og bare så det er sagt – om du ikke kjenner deg igjen, er også du godt innenfor den menneskelige radius.

Erfaringer og ervervet lærdom om livet har du lagret et sted, uansett.