Når vi tolker en situasjon som krevende, slår stressresponsen i oss inn. Den øker våkenhet og beredskap, noe som er nødvendig for å mobilisere til håndtering av situasjonen vi står ovenfor. 

Hva man opplever som en utfordrende situasjon, med dertil aktivering av stressresponsen, er individuelt. De fleste av oss vil nok kjenne på dette for eksempel i forkant av en presentasjon, før man skal inn og avholde en eksamen eller dersom man får en arbeidsoppgave man er usikker på om man vil håndtere.

Som den komplekse organismen vi er, søker kroppen og hodet vårt hele tiden etter likevekt og balanse. Stressresponsen er et viktig middel i så måte, ved at den mobiliserer energi fra lagrene våre for at vi skal kunne handle, håndtere og komme tilbake i balanse så fort som mulig. 

Hjernen regulerer styrken og tiden stressresponsen skal være aktiv via hormoner og endring av nervesignaler.

Lytt til kroppen

Forskning har vist at deler av hjernen som er involvert i å oppfatte og vurdere farer, kan endres fysisk ved for mye stresshormoner i kroppen over tid. Noen deler i hjernen blir svekket ved at hjernecellene minsker, hvorpå andre deler blir ekstra sensitive.

Kort fortalt vil dette bety at de ulike delene av hjernen oppfatter situasjonen ulikt, og ikke klarer å kommunisere like godt som ellers seg imellom. Det blir vanskelig å oppnå en felles situasjonsforståelse, noe som medfører at alarmen får gå for lenge. Kroppen settes i høy beredskap over tid, til tross for at faren egentlig er over.

Nøkkelen ligger i å lytte til de signalene kroppen gir deg, og øve deg på å bli kjent med hvor din egen grense går mellom positivt og negativt stress. 

Dette er lettere sagt enn gjort, men du er allerede godt på vei dersom du har begynt å erkjenne at du må høre etter når signalsystemet ditt blinker med varsellampene.

Typiske signaler på at kropp og hode er i ferd med å bli overbelastet er endret søvnmønster, endring i appetitt, endring i humør, tankekjør og en følelse av en uro eller «murring i kroppen» som liksom ikke lar seg stagge.

Hvor kommer det fra

Nå man merker slike endringer, er det viktig å etterforske seg frem til hvor stressoren (årsaken til stressresponsene) kommer fra. Dette kan være en vanskelig prosess, all den tid livet en gang er slik at man innimellom blir utsatt for stressorer fra flere hold på samme tid.

Et konkret tips er å skrive ned tankene og følelsene dine når du kjenner at du begynner å føle deg stresset. Ta deg tid til å virkelig lytte innover, og sett ord på det du finner. Dette kan fungere som et kart for deg når du skal finne frem til årsaken til at du føler deg sånn.

Når du har funnet frem til hvor årsaken(e) til stressresponsene ligger, blir etterforskingen enda mer målrettet: Hvordan kan stressorene endres, eller hvordan kan du endre måten du forholder deg til dem på? Dette er individuelt, og du må bruke litt tid på å finne frem til det som passer for akkurat deg.

Positivt stress gir deg mestringsfølelse og glede. Det er med på å bygge mental kapital, noe som igjen forebygger negativt stress. Prøv å finne frem til ting du kjenner gir deg positivt stress – lær deg et nytt språk, et nytt instrument, ta på deg nye oppgaver enten på jobb eller på fritiden som du vet er noe du vil mestre.

Grunnleggende tiltak for god hjernehelse, som fysisk aktivitet, rett kosthold, mindfullness/meditasjon og fokus på god og nok søvn, fungerer som en forebygger og kan reversere endringene i hjernen fra negativt stress.

Vær din egen beste venn; lytt til deg selv, ta vare på seg selv og stol på deg selv!