«Slik kan du påvirke andre mennesker i krise»

Det er nemlig slik at man husker opplevelser som medførte sterke følelser i oss bedre enn hendelser som ikke vekker slike assosiasjoner. 

Prøv selv å tenke tilbake på noe du husker som enten veldig positivt – assosiert med stor glede eller positiv overraskelse – eller en hendelse som vekket sterke negative følelser i deg. 

Selve hendelsen kan være ganske enkel å gjenkalle og levende se for deg, mens tiden rett før eller etterpå antakeligvis er mindre klarere, om ikke helt borte.

Kan trenge hjelp

Noen ganger kan hendelser som har medført sterke negative følelser feste seg så hardt i hukommelsen at man behøver hjelp med å bearbeide minnene, slik at de med tiden blir mindre påtrengende.

Den vitenskapelige forklaringen på hva som ligger bak dette fenomenet innebærer studier av dedikerte områder i hjernen som styrer følelser, samt lagring og gjenkalling av minner og hvordan disse områdene påvirker hverandre.

Kortforklaringen er at sterke følelser (i tillegg til søvn) fungerer som konsolidering av minnet, altså at det er som en «boost» for mekanismene i hjernen som styrer vår hukommelse.

Et slags muskelminne

En lignende forklaring på «emosjonell hukommelse» er at det vi faktisk husker fra slike hendelser er vår følelsesmessige tilstand på det aktuelle tidspunktet, som et slags muskelminne, bare at det er hjernen som er muskelen som reaktiveres. 

Den følelsesmessige tilstanden vi setter oss i ved å tenke tilbake på det som har hendt gjør at vi lettere får tilgang til det vi så og hørte på hendelsestidspunktet.

Grunnen til at jeg mener dette er viktig for oss i politiet å vite noe om er ikke bare fordi kunnskap om hukommelse er et godt verktøy å ha ved planlegging og gjennomføring av avhør av personer, men også fordi vi bør knytte dette opp mot inntrykket vi selv etterlater oss i andres minner.

Egen tilstedeværelse

Politiet er ofte i kontakt med mennesker som står i svært følelsesladde og opprivende hendelser. 

Med det vi nå vet om emosjoners påvirkning på hukommelsen kan vi rette oppmerksomheten mot vår egen tilstedeværelse i slike potensielt følelsesladde hendelser.

Et eksempel kan være en trafikkulykke hvor noen enten har vært vitne til en svært alvorlig hendelse eller at man selv var direkte involvert. 

Nødetatene, deriblant politiet, er alltid på stedet ved alvorlige trafikkulykker. Menneskene som er involverte i ulykken vil naturlig nok være sterkt emosjonelt påvirket av det de har opplevd.

Disse menneskene har et minnesystem på høygir i det øyeblikket de er i kontakt med politiet, og med ett har vi blitt hendelsesmarkører.

Vær oppmerksomme

Hendelsesmarkører er ting man husker og fester hendelser til opp igjennom livet. 

Når en person som var involvert i en alvorlig ulykke for flere år siden tenker tilbake på hendelsen er sjansen stor for at personen husker den politibetjenten som kom bort, la hånden sin på skulderen hans og sa «Hei, jeg kommer fra politiet og skal hjelpe deg – hvordan går det med deg?».

Hviningen i bremsene, det høye smellet, glass som knuses, folk som roper og gestikulerer, politibetjenten med den rolige stemmen og hånden på skulderen din er alle markører for hendelsen som du kommer til å huske, kanskje for alltid.

Med dette i bakhodet synes jeg at vi skal være ekstra oppmerksomme på vår egen fremtoning ovenfor den som befinner seg i en krise.

Ikke bare har vi muligheten til å utgjøre en forskjell på stedet – vi kan påvirke trykket i hukommelsen langt frem i tid.

For en fantastisk mulighet dette er til å kunne lindre fornemmelsen i vonde minner.