Svært lite av de kriminelles milliardintekter blir inndratt

Penger tjent på kriminalitet skal inndras av politiet, men staten får inndratt forsvinnende lite av de kriminelles milliardinntekter, skriver Dagens Næringsliv.

I fjor fikk staten kun tak i 49 millioner kroner fra all kriminalitet i Norge. Dette er 0,45 promille av den svarte økonomien, skriver avisen.

Selv om det ikke finnes tall på hvor stor den svarte økonomien i Norge er, viser et anslag fra 2015 over arbeidslivskriminalitet, at tallet var opp mot 108 milliarder kroner. Seniorøkonom Fernanda Winger Eggen ved Samfunnsøkonomisk analyse mener derfor at den totale svarte økonomien er på minst 108 milliarder kroner årlig.

– Tallene taler for seg. Dette betyr at politi og påtalemyndigheten i realiteten lar kriminalitet lønne seg, sier Inger A.E. Coll, høyskolelektor ved etterforskningsseksjonen ved Politihøgskolen, til Dagens Næringsliv.

Det er Statens innkrevingssentral som krever inn pengene, etter at politiet har fått gjennomslag i domstolene for at pengene stammer fra straffbare handlinger.

Mens politiet har fått domfellelser for nærmere 2,7 milliarder kroner de siste ti årene, er det bare rundt 30 prosent som har blitt innbetalt. Dette utgjør totalt 793 millioner kroner på ti år.

Inger A. E. Coll mener dette blant annet skyldes dårlig verdisikring underveis, og at hvis politiet hadde tatt beslag eller heftelse under etterforskningen, ville disse tallene sett annerledes ut. Hun legger til at mange i politiet nok tenker at selve innkrevingen av inndragningskravene er Statens innkrevingssentrals jobb.

Bjørn Vandvik, avdelingsdirektør for politifag i Politidirektoratet, skriver i en e-post til Dagens Næringsliv at POD mener det er et betydelig potensial i å kunne frata mer utbytte fra straffbare handlinger.

- Å drive etterforskning i økonomiske straffesaker er ressurskrevende for politiet. Politiet kan oppnå bedre resultater både gjennom å jobbe mer effektivt og å øke kapasiteten. Imidlertid må politiet hele tiden balansere ressursene mellom de ulike deler av politiets samfunnsoppdrag, skriver Vandvik.

Han legger til at det er et høyt prioritert mål å frata utbytte fra profittmotivert kriminalitet.

– Til kritikken som er reist er det viktig å påpeke at fratagelse av utbytte fra straffbare handlinger skjer på flere forskjellige måter enn kun inndragning. I straffesaker hvor det er en fornærmet er det ikke naturlig å nedlegge påstand om inndragning i retten, men heller krav om erstatning, skriver Vandvik.

Han legger til at en rekke tiltak er satt i gang for å gi bedre resultater, blant annet et nytt studium på Politihøyskolen, en interngjennomgang av etterretningsarbeidet ved Økokrim, og en faggruppe for finansiell sporsikring.

LES OGSÅ: Slik bidrar politistudenter til å stoppe hvitvasking og terrorfinansiering