Derfor vil POD undersøke om malinois er farlig

I januar kunne Politiforum avsløre at politiet midlertidig har stoppet testingen av malinois. Årsaken er at Politidirektoratet vil utrede om rasen er egnet som politihund.

Dette har skapt sterke reaksjoner både blant politifolk og i hundemiljøet for øvrig. Beslutningstakerne har blant annet måttet tåle hard medfart i sosiale medier, og i dag kan Politiforum fortelle om en kraftsalve av et brev sendt fra Oslo politidistrikt til POD.

Pelle-saken og et voldsomt angrep på en ansatt på en kennel i fjor, er de to mest alvorlige hendelsene som har skjedd med politihunder av rasen malinois i Norge i senere tid. Men det er mer enn bare de to enkelthendelsene her i Norge som ligger bak avgjørelsen.

Viser til episoder med biting både i og utenfor Norge

I flere uker har Politiforum forsøkt å få Politidirektoratet til å redegjøre for avgjørelsen. POD ønsker fortsatt ikke svare direkte på spørsmål fra Politiforum, men i en e-post skriver POD omsider følgende:

«Politihøgskolen (PHS) har etter en faglig vurdering besluttet å midlertidig stanse all rekruttering og testing av hunderasen Malinois. Beslutningen ble tatt på et møte for landets fagledere innenfor hundetjenesten i januar. (...) Bakgrunnen for beslutningen er enkelte hendelser de siste fem årene, hvor noen hunder av denne rasen har vist avvikende adferd både ved mental-test og under utdanning og kursopphold ved PHS kurssenter for hundetjeneste. Den avvikende adferden beskrives som umotivert biting og utagering, tilsynelatende uten noen spesiell foranledning.»

Videre skriver Politidirektoratet at det har vært rapportert om flere tilfeller av umotivert biting og utagering både ved kennelopphold, hjemme hos hundeførere og under trening. Svært alvorlige personskader har vært utfallet i både Norge, Sverige og Finland, ifølge direktoratet.

I desember var Politihøgskolen på et møte hos Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås, der de ble orientert om avvikende adferd hos noen malinois-hunder utenfor også Norge og Norden. Nå vil de teste alle aktive «maller» i politiet.

«PHS vil nå kartlegge de malinois-hundene som i dag er i tjeneste, i samarbeid med politidistriktenes fagledere», skriver Politidirektoratet.

POD støtter PHS i å stoppe testingen av malinois midlertidig, og vil i løpet av halvåret sette ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe som innen sommeren 2016 skal avgjøre om malinois har en framtid som politihund eller ikke. I dette arbeidet lover Politidirektoratet å involvere både politidistrikter, fagforeninger og Hovedverneombudet i politiet.

Forskere har kartlagt hunderasenes gener

Selv om Politidirektoratet ikke skriver det i sitt svar, vet Politiforum at det også er lagt til grunn forskning fra Universitetet i California fra 2012 og 2013 for avgjørelsen. På internett ligger forskningsartikler fra forskningen tilgjengelig. Du kan lese de her og her.

Om det er hendelser i forbindelse med disse forskningsartiklene som PHS fikk høre om ved universitetet i Ås, er uklart. Forskningen er imidlertid omdiskutert.

I artiklene med de lange navnene «Characterization of dopamine transporter polymorphism and behavior in Beligan Malinois» og «Differences in Behavior and Activity Associated with a Poly(A) Expansion in the Dopamine Transporter in Belgian Malinois», går forskerne langt i å knytte genene til rasen malinois opp mot aggressive anfall, tap av respons og episoder med biting.

Forskerne fra Universitetet i California undersøkte om sammensetningen av genene som sørger for at stoffet dopamin transporteres rundt i hundenes kropp, er annerledes hos malinois enn hos andre raser blant hundene de testet. På utvalget av malinois som forskerne undersøkte, så de at hundene var kjennetegnet ved at de ofte hadde en genetisk variasjon, et mønster i oppbygningen av genene, som de andre rasene de testet ikke hadde.

Forskerne kom fram til at sjansen for uønsket adferd oppstod oftere hos hundene med den bestemte genetiske variasjonen, blant utvalget de testet.

Kritiske til forskningen og begrunnelsen

Også Politihøgskolen opplyser at bakgrunnen for vedtaket ble informert om på hundeledersamlingen på Kongsvinger i januar. Men Politiforum vet at hundemiljøet, i alle fall fram til i dag, likevel har vært svært usikre på og kritiske til grunnlaget for avgjørelsen.

I et brev fra Oslo politidistrikt hevdes det at egenopplevelser med malinois fra over ti år tilbake, observasjoner ved EU-toppmøtet i 2001 og figurantopplevelser fra 1994 skal ha blitt nevnt som bakteppe under hundeledersamlingen. Det er distriktet svært kritiske til.

LES OGSÅ: Politiledelsen langer ut mot malinois-stopp

Flere er også kritiske til forskningen som er gjort i USA. Forskerne påpeker selv i forskningsartiklene at hvordan hundeførerne behandler hundene vil påvirke måten hundene opptrer på. Oppførsel er komplekst og påvirkes i stor grad av miljø, og oppførsel kan også påvirkes av andre gener. De skriver at forskningen er basert på et begrenset utvalg hunder og at det er usikkert om genet i det hele tatt påvirker atferd.

I brevet Oslo politidistrikt har skrevet til POD uttrykker de undring over at tre år gamle forskningsartikler vekker bekymring hos POD nå. Distriktet skriver de at de har vært i kontakt med hundeforsker Adee Schoon i Nederland, som igjen har vært i kontakt med forsker Lisa Lit, som har ledet den amerikanske forskningen.

Schoon kritiserer at hundene som er undersøkt i forskningen ikke er representative for rasen og at man ikke kjenner til effektene av genvariasjonen hos malinois. Oslo politidistrikt hevder også Lisa Lit selv har sagt at artiklene hennes av flere grunner ikke kan forstås til PHS og POD har gjort.