I fjor hadde politietaten et mindreforbruk på én milliard kroner. Det kommer frem i politiets årsrapport for 2020. Det innebærer at én av de totalt 20,6 milliarder kronene etaten fikk tildelt over statsbudsjettet for 2020, ikke er brukt.
Annonse
Aldri før har politietaten sittet igjen med så mye penger ved årsslutt som i fjor.
I årsrapporten for 2020 begrunnes mindreforbruket med flere forhold: «Ettersom 2019 var et år hvor samtlige enheter meldte om stramme rammer og utfordringer i 2020, hadde etaten fokus på kostnadskontroll og strammere styring av økonomien i 2020».
ÉN MILLIARD PÅ BOK: - Mindreforbruket i 2020 er et «øyeblikksbilde» som endres raskt, mener avdelingsdirektør Roger Bjerke i Politidirektoratet.
Videre trekkes det frem at koronapandemien har påvirket ressursbruken, og at politiet har fått «økte tildelinger gjennom året bl.a. til forsterkningsressurser utplassert i politidistriktene». Forsterkningsressursene som det siktes til, er «fortsatt midlertidig utplassert i politidistriktene og vil kreve ressurser også» i år.
I tillegg har det også blitt holdt tilbake midler for å håndtere både forventede og uforutsette utgifter «knyttet til forsterkningsressursene i 2021».
«Generelt har pandemien også ført til at noe aktivitet og økonomiske forpliktelser er forskjøvet til 2021», skrives det videre.
Avdelingsdirektør Roger Bjerke i Politidirektoratet (POD) sier mindreforbruket på én milliard kroner gjelder alle etatens kapitler og poster på statsbudsjettet.
– I disse postene ligger det blant annet flerårige investeringsmidler, forskutterte midler til satsinger som EUs grenseprogram mv. samt andre øremerkede midler. De kan nødvendigvis ikke omdisponeres og benyttes på tvers av etatens kapitler og poster, skriver han i en e-post til Politiforum.
Bjerke presiserer at milliarden refererer til en lang rekke med øremerkede poster i etatens samlede rammer. Ser man isolert sett på driftsposten på kapittel 440 post 01, som politidistriktenes rammer bevilges over, endte mindreforbruket på «bare» 661 millioner kroner.
– Samlet var 443 millioner av de 661 millionene øremerket eller avsatt til utsatt/forsinket aktivitet. De resterende 218 millionene er fordelt ut til etaten primært til dekning av kostnader knyttet til pandemien, forklarer Bjerke videre.
Han trekker frem at mindreforbruket ute i distriktene skyldes stram økonomistyring i pandemien, oppbemanning som skjedde sent på året, et lønnsoppgjør som ble høyere enn forventet og ikke minst lavere aktivitet på grunn av pandemien.
– 2020 var et spesielt og krevende år med stor belastning for mange av våre mannskaper. Paradoksalt nok var det resultatmessig også et år vi så forbedringer på de fleste av våre virksomhetsområder. Økonomisk var året preget av usikkerhet knyttet til pandemi, grenseoppdrag samt oppnåelse av målsettingen om 2 polititjenestepersoner pr 1000 innbyggere, beskriver han året.
Han legger til: – Når vi ser på sammensetningen av mindreforbruket mener jeg det ikke er noen motsetning mellom det økonomiske resultatet i 2020 og behovet for effektivisering. Mindreforbruket i 2020 er et «øyeblikksbilde» som endres raskt. Det å utnytte muligheter for å effektivisere egen drift er et nødvendig bidrag for å kunne møte morgendagens utfordringer i norsk politi, skriver Bjerke avslutningsvis.
Mindreforbruket er ikke det eneste som fremkommer i politiets årsrapport for 2020.
Her går det også frem at den største utgiftsposten for politiet er knyttet til utbetalinger til lønn. I fjor utgjorde dette hele 76,3 prosent, eller 14,5 milliarder kroner, av de totale driftsutgiftene til politiet.
Det innebærer at den gjennomsnittlige lønnsutgiften per årsverk nå er nær 870.000 kroner, eller 3,8 prosent mer enn i 2019.
Til sammenligning utgjør lønnsutbetalingene i politidistriktene 80 prosent av de totale driftsutgiftene. Det tilsvarer en økning på 260 millioner kroner sammenlignet med 2019. Mens materiellutgiftene endte på 9,8 prosent av de totale driftsutgiftene, utgjorde de såkalte EBA-utgiftene, som typisk vil si husleie, 8,8 prosent, eller over 1,6 milliarder kroner i fjor.
De resterende driftsutgiftene fordeler seg på tjenesteutgifter og sekkeposten diverse andre utgifter.
Selv om politiets rammer har økt markant de senere årene - også i 2020 - presiseres det i årsrapporten at midlene i stor grad er øremerket satsinger og økte ambisjoner.
«Samtidig er det stilt store krav til effektivisering gjennom bl.a. ABE-reformen. På tross av økte budsjetter er den økonomiske situasjonen i politiet presset, og situasjonen forventes forverret i årene som kommer. Krav til effektivisering er forventet å øke. Videre er behovet for modernisering og utvikling stort innenfor en rekke tjenesteområder. Svakere utsikter for norsk økonomi, som også vil påvirkes av den pågående pandemien, tilsier at det må forventes en fremtidig lavere budsjettvekst og mindre rom for større satsinger», heter det i rapporten.
Videre tegnes det et økonomisk fremtidsbilde med stort press på ressurser i driften, særlig i politidistriktene. Og når det økonomiske handlingsrommet er redusert, utsettes investeringer, blant annet i utstyr og materiell, for å møte presset på ressurser i driften.
«Det gjør at etterslepet øker. Etaten har i 2020 hatt fokus på kostnadskontroll og bedre økonomistyring. En stram økonomi gir behov for strenge prioriteringer. Videre vil det være behov for kontinuerlig fokus på effektiviseringstiltak, realisering av gevinster samt sikre god og effektiv drift. Politiet må forberede seg på nedgang i budsjettrammene, med tiltak som også kan redusere tjenestene», skrives det.
At etaten har fokus på effektivisering og innstramming har flere politidistrikter allerede fått merke over 2021-budsjettet. I Vest politidistrikt er posten investeringer allerede kuttet til et minimumsnivå.
– Det vil si at vi ikke anskaffer utstyr og materiell, utenom det som er strengt nødvendig ut fra et lovlighets- eller HMS-perspektiv. Vi har også innført det vi kaller streng ansettelsesstyring. I det legger vi at hver enkelt stilling vurderes nøye før den lyses ut. Vurderinger blir gjort opp mot prioriterte resultatkrav og i et HMS-perspektiv, sier Katrine Stura, som leder for stab for virksomhetsstyring.
Politidistriktet har i de seinere årene utarbeidet flere tiltaksplaner for å etablere en bærekraftig økonomi i politidistriktet.
– Vi har fått økte tildelinger det siste året, men også økte krav. Mange tiltak er iverksatt eller i prosess. Flere tiltak vet vi at kommer til å ha god effekt, men det tar tid å ta ut gevinsten. For eksempel er det gjennomført flere digitaliseringsprosjekter i hele etaten, og disse kommer til å gi oss besparelser fremover både i form av mindre jobb for våre ansatte, men også som reelle kostnadskutt, for eksempel i portoutgifter. Vi jobber videre med ytterligere tiltak utover høsten og til neste år, med en målsetning om at vi skal klare å etablere en bærekraftig økonomi på sikt, avslutter hun.
Også i Innlandet politidistrikt har det vært en krevende budsjettprosess i 2021.
– Det har vært nødvendig å pålegge betydelige begrensninger for driften vår, og i tillegg gi betydelige innsparingskrav til våre enheter for å balansere budsjettene våre. Vi har fortsatt et etterslep på investeringer og vi har en rekke eiendomsprosjekter som enten finansieres av huseier, og gir oss økte kostnader i årene framover, eller som skyves ut i tid, sier Siri Stai Vesterås, leder for stab for virksomhetsstyring.
Hun legger til at utviklingen gjennom første halvår har gitt politidistriktet handlingsrom av noen få enkeltårsaker. Det skyldes blant annet aktiv nedbemanning og organisatoriske endringer som gir innsparing innenfor enheter som består av sivilt ansatte.
– Etterlyser åpenhet
Nyheten om mindreforbruket kom overraskende på Arne Johannessen, GDE-leder i Sogn og Fjordane i Vest politidistrikt.
– Jeg synes det er helt utrolig at det har vært så stille rundt denne saken. For den fortjener et fokus, et svar og en forklaring, mener han.
I sommer valgte derfor Johannessen å skrive et leserinnlegg som ble publisert på Politiforum.no. Her ba han POD om en forklaring på hvorfor mindreforbruket har oppstått. Det Johannessen reagerer aller mest på er den manglende informasjonen og åpenheten rundt det store mindreforbruket.
– Vi sitter en haug med ledere som hver eneste dag gnur og gnikker på kronene for å få budsjettene til å gå rundt. Vi jobber med både innsparings- og endringsprosjekter, der det er fokus på mer rasjonell drift, mer lønnsom drift, og å holde stillinger ledige for å få rammene til å henge sammen. Så ser du at her er det veldig mye penger som ligger ubrukt, uten at vi som ledere har fått informasjon om det, fortsetter han.
I leserinnlegget skriver han:
«Politiet vert ofte skulda for å ha meir fokus på dei pengane ein ikkje har enn dei ein har. Men no har mange leiarar og tillitsvalte fokus på dei «pengane ein har fått frå Stortinget, men ingen har sett noko til».
Johannessen tar også til orde for at det er vanskelig å få tak på hvorfor dette store mindreforbruket har oppstått.
«Mange politidistrikt jobbar med å balansera sine budsjett inn mot siste halvår 2021. Det er fokus på effektiviseringstiltak, å ta ned investeringar, halda politistillingar ledige og redusera talet på sivile stillingar. Det er ikkje så lett å forklara og motivera til tiltak for å redusera kostnaden når ein samla har eit stort mindreforbruk, som ein ikkje veit korleis har oppstått», fortsetter han.
– Vi fanget det opp i årsrapporten i POD, men det er ikke lett å bli klok på det som står der. Jeg mener jo virkelig at linja i norsk politi og ledere på ulikt nivå må kunne forvente en ordentlig informasjon fra POD, fortsetter han.
Johannessen forteller at det i hans GDE er det et kontinuerlig fokus på å bruke minst mulig penger.
– Det er med oss som hos alle andre. Jeg tror det er mange bedrifter som ville kalt inn til et ekstraordinært ledermøte hvor det ble informert om status, dersom de hadde havnet i samme situasjon. En milliard er mye penger for en bedrift som skal gå i null. Politiet skal ikke drive i pluss eller minus, og vi skal bruke det Stortinget gir oss for å løse samfunnsoppdraget vårt og skape trygghet. Og da bør det som sagt være åpenhet rundt pengebruken, avslutter han.
Avdelingsdirektør Roger Bjerke i POD kvitterer ut kritikken for manglende åpenhet fra Johannessen på følgende måte:
– POD har rapportert økonomisk status ved de rapporteringspunktene som er etablert, tertial 1, tertial 2 og tertial 3. Den enkelte underliggende enhet kjenner selv sine egne resultater godt. Ti av tolv politidistrikter viste ved årsslutt et mindreforbruk på driftspostene. Summeres dette opp blir det raskt store summer, skriver han i en e-post til Politiforum.
Han mener også at det blir noe upresist å behandle hele mindreforbruket sett under ett.
